Om å være tilstede med det som er

En stor del av det å bli mer bevisst på seg selv er å rette blikket mot egne mønstre som ikke lengre speiler den personen vi innerst inne ønsker å være eller den personen vi faktisk kjenner at vi er.

 

Når vi stopper opp og tar et steg til side åpner vi veien for å se og kjenne oss selv utenfor vante oppfatninger, overbevisninger og lag med påvirkning.

 

Å bli bevisst egne mønstre og det som tar oss bort fra oss selv, innebærer å være tilstede med det som er. Det er å skru av autopiloten som gjør at vi ikke oppfatter det som er rett foran oss. På autopilot ser vi livet gjennom en strøm av tankeforestillinger som vi forveksler med virkeligheten. Det skjer fort uten at vi legger merke til det. Kanskje søker vi etter glede og tilfredsstillelse for å unngå ubehag og det som gjør vondt. Og når vi ikke klarer å forholde oss til ubehag kan vi bruke mye energi på å skulle føle oss bedre.

 

Tilstedeværelse (sånn generelt) kan kanskje høres ut som en sval sommerbris. Eller som vi noen ganger sier; «bare være her & nå og la humla suse». Det er jo den behagelige versjonen av å være tilstede. I den ubehagelige versjonen vil tilstedeværelse innebære å holde rom for det som ikke kjennes meningsfullt eller fantastisk. Her og nå kan innholde et liv en helst ikke ønsker seg. Her og nå kan være smerter og ubehag, brutte relasjoner, savn, sorg og lengsel. Her og nå inneholder virkeligheten som den er.

 

Det er også helt greit at vi noen ganger ønsker oss bort fra det som er. Det er helt greit og kanskje helt nødvendig at vi noen ganger tyr til distraksjoner som holder det vonde og vanskelige på avstand. Noen ting er for vondt å romme eller bære alene. Og da trenger en hjelp på en annen måte.

 

For meg er tilstedeværelse også en måte å få kontakt med aksept. Når jeg roer ned og blir oppmerksom på tanker, følelser, og det som rører seg i livet mitt kan jeg velge å observere uten å dømme det jeg ser eller kjenner på. Ei heller dømme noe for hverken rett eller galt. I stress og ubalanse har jeg lett for å komme til den andre siden av dette spekteret. Når jeg lar meg selv gå på autopilot eller ikke gjør det som bringer meg klarhet og ro, så spinner hodet og kroppen av seg selv. Med det resultatet at jeg mister meg selv i hastverk, meningsløs tankevirksomhet og økt indre uro. Bevisst tilstedeværelse får meg tilbake til meg selv. Hva enn meg selv kjennes som der og da.

 

Hvis vi stadig jakter etter å komme bort fra virkeligheten som den faktisk er, fortsetter vi også veien bort fra oss selv. En forutsetning for nærvær og tilstedeværelse er å akseptere det som er i øyeblikket her og nå. Å akseptere betyr å møte det vi erfarer, føler eller legger merke til uten å prøve å få det bort eller unngå det. Hvis vi holder tilbake eller undertrykker det vi har inni oss, vil vi lukke oss for den vi er og hvordan vi føler. Noe som bidrar til skam og frykt for å ikke være god nok.

 

Det første steget i å bli mer oppmerksom er å begynne å observere deg selv som om du er et vitne til det som foregår inni og utenfor deg selv. Observere med tålmodighet og vennlighet. Kanskje du dømmer det du observerer? La de tankene være som de er. Når vi over tid øver på å observere oss selv vil vi kunne forholde oss til våre egne reaksjoner med mer ro og klarhet. Oppmerksom tilstedeværelse lærer oss å vente av litt før vi automatisk reagerer. Til å kjenne mer etter i kroppen enn å la det mentale oppe i hodet styre oss. Når vi forbinder oss til øyeblikket skaper vi også en ny virkelighet – den virkeligheten som allerede er og det du kanskje ikke har lagt merke til.

 

Det sies at vi trenger å praktisere formelle oppmeksomhetsøvelser (mindfulness) som feks sittende meditasjon eller mindful yoga for å virkelig trene opp evnen til oppmerksomhet. Hvis du er langt fra dette eller ikke har en formell praksis, kan du starte med å teste ut hvordan det er å være mer oppmerksom gjennom daglige aktiviteter i hverdagen. Her er noen forslag:

 

Legg merke til hvordan maten ser ut, smaker, konsistens, etc. Tygg maten godt og ta noen pauser for å puste og kjenne etter din grad av metthet eller sult. Sitt ned mens du spiser og se om du kan være tilstede med maten fremfor å distrahere deg med tv eller data (hvis det er et problem for deg). Legg merke til hvordan kropp og sinn responderer på ro vs uro når du spiser uten å dømme deg selv.

 

Ro ned og vær oppmerksom på pusten og kroppen din når du snakker med noen. Øv deg på å virkelig lytte til den andre uten å være opptatt med å tenke på hva du skal si så snart den andre er ferdig med å snakke. Gi plass til den andre, ha øyekontakt og vis at du lytter (ikke bare later som). Se om du kan forstå den andre uten å dømme, kritisere eller komme med motargumenter øyeblikkelig. Lytt, ta en pause og øv på å respondere i stedet for å automatisk reagere.

 

Dessverre så er det altfor lett å la «alt som skjer» på sosiale media få oss til å miste kontakt med tilstedeværelse. Et sted å starte er å være mer bevisst på hvor mye tid du ønsker å bruke der. Legg merke til hva det gjør med deg mens du er der. Endrer det din følelsesmessige tilstand – føler du deg bra, dårlig, inspirert, etc? Støtter det ditt velvære eller stjeler det energi du kunne brukt på noe som ga deg det du egentlig har behov for. Når du poster, kjenn litt etter hva behovene dine er. Er det bekreftelse, behov for kontakt, oppriktig ønske om å dele eller kanskje en kombinasjon av alt? Husk at dine likes eller dislikes ikke har noe med hvem du er eller hvor mye du er verdt.

 

Kroppen vår er mye mer intelligent enn hodet når det gjelder hva vi trenger for å ha det bra. For å stille oss inn på kroppen trenger vi å være tilstede i kroppen. Se om du kan bringe inn oppmerksomt nærvær neste gang du beveger deg. Legg merke til føttenes kontakt med underlaget når du går. Kjenn etter når du løfter den ene foten og så den andre. Eller gjør det som bringer deg i kontakt med kroppen din. Bruk pusten din som et anker for å komme tilbake til kroppen når tankene dine vandrer av sted.

 

Meditasjon kan roe og stilne sinnet når vi øver på å sitte med uro. Det å meditere vil mest sannsynlig ikke umiddelbart gjøre deg roligere hvis du ikke er trent på det. Når vi setter oss ned for å være stille vil indre uro bli tydeligere. Da er det kanskje ikke så rart at vi gjør ting som tar oss bort fra å kjenne på det.  De fleste vil bort fra å kjenne uro fordi det rett og slett er ubehagelig. Men, veien til ro er gjennom å våge å kjenne på uro. Uroen vil kanskje aldri forsvinne, men vi kan gjennom meditasjon lære å tåle den bedre.

 

Det å skrive ned tanker og følelser kan hjelpe å sortere tanker og bli mer bevisst på behovene våre. Kanskje er tankene dine et resultat av ubearbeidede følelser? Skriv ned tankene dine, skap romslighet for tanker og følelser og skriv uten filter. Legg merke til hva det gjør med deg.

 

 

Disse forslagene er bare noen ideer for å være i kontakt med her & nå. Du har kanskje dine egne måter å romme øyeblikket på?

 

Min erfaring er at jeg lander i meg selv når jeg stopper opp og rommer det som er. Enn så ubehagelig det kan være. Når jeg anerkjenner de følelsene som forteller meg at noe ikke burde være slik det er. Når jeg lengter etter uoppnåelige ting, når jeg sammenligner meg med andres liv og drømmer om det som ikke er. Og så videre. Det er en praksis som åpner hjertet mitt for å gi plass til hele meg og livet som det er.

 

♡

Monica