Like før jul var jeg i en begravelse. En av melodiene som ble spilt under seremonien i kirken var «Tröstevisa» av Benny Andersson. En melodi som for meg vekker følelser av sorg, savn, kjærlighet og medfølelse. Bare det å høre melodiens begynnelse kan få meg til å gråte. Den vekker opp det som er trist, det som er trist og fint på en gang, kjærligheten som jeg kjenner på men som jeg ikke klarer å uttrykke, til sorgen som jeg har stengt av men som likevel kommer opp igjen og igjen.
I tiden etter begravelsen har jeg fundert på trøst og hvor godt det er å kjenne seg trøstet. Trøst er noe vi alle trenger fra tid til annen. Jeg lengter noen ganger etter trøst og når jeg ikke kan få det av andre, prøver jeg å trøste meg selv.
Noen kan få negative assosiasjoner i forhold til det å trøste seg selv. Det å trøste seg selv kan innebære å gjøre ting en egentlig ikke vil som å feks overspise, overtrene, drikke alkohol, shoppe, m.m. I bunnen ligger det en positiv hensikt. Det kan feks være et behov for trøst.
Vi har lært at det er viktig å trøste når andre har det vondt. Hva med den trøsten vi kan gi oss selv når vi har det vondt på en eller annen måte. Det å være menneske innebærer så mange slags lidelser; bekymringer, hjertesorg, fysiske lidelser, angst, depresjon, m.m.
Spørsmål som kan komme opp for en selv kan være «er jeg verdt å trøstes – jeg som har det så bra eller jeg som ser så vellykket ut?» eller «har jeg rett å gjøre noe kun for meg selv?»
Jeg som lever med grunnleggende trygghet som mat og drikke, varme, nære relasjoner, osv. Men som likevel har det vondt inni meg. Vondt fordi noe verker fysisk, psykisk eller spirituelt. For eksempel følelsen av å ikke være verdt noe, av å ikke vite hva som er rett for en, av å ikke kjenne tilhørighet osv. Eller forvirring, tankekaos, frykt, angst, sårbarhet, sorg, tristhet som ikke kan forklares med direkte hendelser eller situasjoner.
Hvordan du kan gi trøst til deg selv
Selv-omsorg og selv- trøst er ikke sidestilt med å fjerne ubehaget eller å skulle komme bort fra det vonde. Selv-omsorg og trøst er en kjærlig handling mot deg selv. Kanskje det er noen følelser du trenger å bli mer bevisst på?
Medfølelse med oss selv er noe vi kan øve og bygge opp over tid. Vi kan styrke omsorgen for oss selv ved å gjøre noe som føles godt og velgjørende; for eksempel ta et varmt bad, få massasje, drikke en kopp god te, etc. Forskeren Kristin Neff har en modell som beskriver tre sentrale aspekter ved indre medfølelse. Les mer om selv-medfølelse her: https://self-compassion.org/
1 Komme smerten i møte med oppmerksomt nærvær.
Først trenger vi å bli oppmerksom på at vi har det vanskelig. Ofte er vi ikke klar over at vi strever med skyldfølelser, skam, følelse av å ikke strekke til, tristhet, ensomhet osv. Vi har en tendens til å bare se det som definerer problemet, for eksempel at vi mislykkes med en oppgave, at vi ikke ser bra ut, at vi ikke får til en relasjon. Vi trenger da å erkjenne at vi føler på noe som er vanskelig, eller at vi opplever smerte. Dette møtet kan ta former som ”dette gjør meg vondt” eller ”nå er jeg stresset”, «nå er jeg veldig trist eller lei meg».
2 Se det fellesmenneskelige i å lide.
Når vi er i kontakt med det fellesmenneskelige, kommer vi også i kontakt med den sårbarheten vi mennesker bærer med oss. Å være menneske innebærer skuffelser, opplevelse av utilstrekkelighet, sorg, frustrasjon og fysisk smerte og sykdom. Ingen av oss er perfekte, og ingen slipper livets utfordringer. Det gir oss perspektiv på vår egen lidelse, og vi ser at vi ikke er alene om å ha det vanskelig. På den måten blir vår egen smerte også en vei til å forstå andres smerte.
3 Ønske å lindre og frigjøre smerten.
Her kan vi lindre smerten vår gjennom å vise oss selv omsorg. Vi kan møte vår egen smerte på samme måte som vi møter en kjær venn som opplever noe lignende. Hva ville vi si? Hva vil vi gjøre? Hvilken stemme, hvilken gest bruker vi? Vi kan øve på å gi denne lindringen til oss selv også når vi har det vondt, når vi føler at vi mislykkss eller har gjort noe feil. Omsorgen for oss selv kan ta form som en omsorgsfull handling, vennlig berøring (feks legge en hånd over hjertet, armen, magen) og/eller støttende ord som for eksempel ”jeg ønsker å støtte meg selv”, ”jeg ønsker trygghet” eller ”jeg ønsker fred og ro”.
Vår indre kritiker
Det som kan komme i veien for selv-medfølelse eller evnen til å trøste oss selv, er våre forventninger til oss selv og livet. Tiden vi lever i gir oss hele tiden hint om hvordan vi kan leve mer perfekte liv eller være fri fra ubehag. Hvis vi forventer og antar at livet skal være en vellykket pakke av idealer vi ser opp til, vil vi møte på mye motstand og kritikk innenfra.
Hva om vi heller øvde oss på å omfavne vår menneskelighet og våre liv som for alle innebærer å være unike, ufullkomne og til tider ubehagelig?
Vi kan trenge evnen til å trøste oss selv eller utøve selv-medfølelse når ting ikke ble som forventet, når vi føler på avvisning, er overveldet av følelser, informasjon og «du vet ikke hva» og/eller har reelle begrensninger en ikke ønsker var der.
Neste gang du opplever noe av dette kan du spørre deg selv;
Hva trenger jeg i møte med meg selv når jeg har det på denne måten?
♡
Monica
